Chow-chow

Chow-chow

Chow-chow er en type hund som stammer fra områdene rundt Mongolia og Kina. I Kina kalles den songshi quan. Om vi skulle ha oversatt det direkte til norsk, så ville Chow-chow bety «oppusset løve-hund». Det som kjennetegner rasen best er den blå tungen. Denne hundetypen ble avlet opp som en jakt- og vakthund, og det har alltid vært en gjengs oppfatning om at rasen kommer fra Mongolia. Men kineserne er de som hevder at de har funnet hunderasen omtalt i skrifter så langt tilbake som til det 11. århundre før Kristus. De beskrev den på samme måte som vi kjenner den i dag, med den blå tungen. Flere folkegrupper, som tatarene og mongolene, brukte disse hundene under mange av krigene som den gang herjet.

  • Løve-Hund
  • Mongolia
  • Kina
  • Blå tunge

Fysikk, utseende og anatomi

I en studie er det oppklart at Chow-chow er en av de eldste hunderasene vi har her i verden, og at den til og med er en av de få hunderasene som er nær beslektet med ulv. Andre raser som er beslektet til ulv er basenji, shiba inu og akita. Chow-chow var renraset helt til den kom til Vesten. Det første tilfellet vi hører om i Europa, er da jarlen av Lonsdale tok med rasen til England i 1887.Gilbert White beskrev et par med Chow-chower i 1780, som skal ha blitt tatt med fra Guangdong i Kina. Rasen har forandret seg opp gjennom tidene, og er mye mer kompakte og kraftigere enn det de første eksemplarene var. Vi sier at hjemlandet er England, men at den har sin opprinnelse i Kina

Hunderasen er kompakt og kraftig. Den er firkantet i kroppen med en kraftig benstamme. De har et flatt skalletak, umarkert kropp, stort hode og et kraftig snuteparti. Halen skal gå framover på ryggen og halefestet er høyt, mens ryggen er kort. Pelsen skal kunne stå rett ut fra kroppen og skal være rikholdig. Hunden har løvemanke, derav navnet Chow-chow. Tungen skal selvfølgelig være blå, mens øynene skal være mandelformede og mørke. Pelsen skal være ensfarget. Det er lov med andre farger også, men det skal helst ikke være flekker av en annen farge. Om du vurderer å anskaffe en Chow-chow, bør du regne med masse pelsstell. På grunn av pelsmengden, så røyter den en hel del. Rasen har fremdeles noe av vokter-egenskapene i seg, men regnes allikevel som en god familiehund.

Klima og rasen generelt

Det kalde klimaet vi har i Norge er ingen utfordring for Chow-chowen, da den har en slik tykk pels. Mange forbinder kanskje denne rasen som en trekkhund, som kan dra masse vekt og mennesker, men slik er det ikke. Denne rasen er veldig populær å se på utstillinger. Om det kommer noen ukjente, som rasen ikke kjenner igjen, så vil den begynne å såkalt hoste for å varsle eierne sine om at fremmede står på døren. Rasen er kjent for å være intelligent, men treg, i følge kjennere. Da ressursene var mindre, ble ikke rasen kun brukt som en brukshund, men også for kjøttet og pelsen. Rasen ble heller ikke sett på som et kjæledyr, og var derfor enklere å slakte.

Siden pelsen til denne rasen er så tykk, er den veldig krevende og trenger daglig stell med både børste og kam. Om den legger seg ned, så betyr det at den ikke vil noe og da spiller det ingen rolle hvor den legger seg ned. Chow-chow-rasen finnes i to forskjellige pelsvarianter: korthåret og langhåret. Den korthårede rasen er selvfølgelig enklere å ha med å gjøre. På den langhårede varianten er det store forskjeller på både tettheten og lengden på pelsen. Høyden på hannene skal være fra 48 til 56 cm, mens tispene skal ha en høyde fra 46 til 51 cm. Hannene veier mellom 26 og 32 kilo, mens voksne tisper veier mellom 20 og 25 kilo. Hunderasen er en mellomstor rase.

Oppsummering

Det har lenge vært et mysterium hvor denne rasen kommer fra, men det sies at den kommer fra både Kina og Mongolia. Kjøttet var der en delikatesse, og pelsen ble brukt til klær, da denne rasen ikke ble regnet som et kjæledyr. De ble brukt som vakthund mot folk som prøvde å bryte seg inn, men de ble også brukt som vogn- og sledetrekkere. Rasen ser ut som en stor teddybjørn, men det er den absolutt ikke. Den kan fort bli knyttet til en person, og om de føler at eieren er i fare, så kan den reagere kraftig. Om rasen blir introdusert for barn, husdyr og katter på et tidlig stadium, så kan problemer minskes da den lærer seg at det ikke er noe skummelt med dem.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *