Kineseren Chow-chow

Kineseren Chow-chow

Chow-chow er en av våre eldste hunderaser, muligens fra flere hundre år før Kristus. Den ble brukt til både krig, jakt og vakt. I det gamle Kina og Tibet ble den regnet som hellig, og den ble enten eid av overklassen eller så ble den brukt som tempelhund. En gang på 1700-tallet skal Chow-chowen ha blitt smuglet ut til England, men det var først rundt 1850 at den ble kjent i Europa.

Selv om Chow-chowen har sin opprinnelse i Kina, var det i England at rasen sin standard ble utformet. Den første raseklubben ble stiftet i England i 1895. Til tross for sitt koselige utseende, er den en av de hunderasene som er nærmest beslektet med ulv. I Kina heter rasen songshi quan, som visstnok betyr oppusset løvehund. Den er en type spisshund og deler visse trekk med andre hunderaser, for eksempel stående spisse ører, et spisst snuteparti og en bred skalle

En smart, men skeptisk løvebamse

Denne hunderasen har et karakteristisk utseende, og den har blitt sammenlignet med alt fra bjørner til katter og løver. Den har en blå tunge og litt smale, mandelformede øyne. Kroppen er kraftig, hodet stort, og halefestet høyt. Pelsen er tett, korthåret eller langhåret, med en løvemanke rundt hodet. Chow-chowen har ensfarget pels, enten svart, blåaktig, kremfarget, rød eller fawn, og høyden er rundt 50 centimeter. Den har rette bakbein, som gir en egen gange.

Noen sier at Chow-chower er både late og dumme, men de som kjenner rasen bedre, vet at dette ikke stemmer. Hvis hunden ser noe som vekker interessen, kan den skyte av gårde som en rakett. Dum er den heller ikke, men den er skeptisk overfor fremmede, og knytter seg helst til én person. Dessuten gjør den bare det den selv vil. Dette kan mistolkes som likegyldighet, men kan like gjerne bety at hunden er smart.

Ble avlet på korn

Det blir sagt at Chow-chower ble avlet på noe så spesielt som korn i Kina. Selv om det ikke er noe man gir en hund i dag, må en være litt forsiktig med hvor mye mat den får, da denne hunderasen blir lett overvektig, hvis den spiser for fet mat. Chow-chow blir ofte mellom 25 og 35 kilo, og opptil 50 cm høye. De blir som regel opptil 12 år gamle.

Chow-chow er ikke av de mest sosiale og utadvendte hunderasene. De kan være reserverte ovenfor fremmede og noen ganger aggressive mot andre hunder. De pleier ikke å bjeffe så mye, men det er viktig at de sosialiseres fra de er små valper for at de skal bli sosiale og trygge. Det sies at Chow-chow er en intelligent hunderase, men som er selvstendig og sta. De passer god på flokken sin, og er en god vakthund.

Hengivne hunder

Chow-chow er hengivne ovenfor sin familie, men for at de skal bli gode familiehunder må en begynne med sosialisering fra tidlig alder. Kontakt med barn fra de er valp er fornuftig. Rasen kan være utfordrende å trene, men allikevel lykkes Chow-chow ofte i lydighetskonkurranser og agility. Hvis du er en tålmodig trener, kan du få en hund som blir veldig lydig. Det er uansett viktig at Chow-chowen vet hvilken rang den har i familien.

Pelspleie er viktig når du har Chow-chow. De strihårete trenger daglig pelspleie, slik at floker i pelsen unngås. De som er glatthåret har ikke samme behov, men trenger en runde med børsten et par ganger i uken. Den tykke pelsen gjør at den tåler vårt kalde klima i nord, men pelsen gjør også at den ikke er noe særlig god som kløv- eller trekkhund. Men den kan brukes til dette, om det ønskes.

Matretten Chow-chow

I Kina finnes det en matrett som heter Chow-chow, og det ble lenge antatt at det var hunder fra denne rasen som var hovedingrediensen i denne retten. Det viste seg imidlertid i ettertid at ikke stemte, dog sier gamle skrifter at hunderasen ble brukt for sitt kjøtt og sin pels. Derfor ble den i riktig gamledager ikke ansett som kjæledyr, men avlet opp til mat og pels. Chow-chow kom til Norge første gang rundt 1880, på britiske seilskuter.

Populære i USA

Chow-chowen trenger mye stell, den kan dessuten være stri å dressere. Pelsen er tykk og egner seg for vårt kalde klima i nord. Spesielt den langhårede varianten må stelles daglig. Disse hundene er beskyttende overfor familien sin og må trenes, slik at de ikke blir for dominante. Det er viktig at de blir eksponert for barn og at de blir tidlig sosialisert. Den er en populær rase, faktisk blant de ti mest populære i USA.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *