Mops

Mops

Disse hundene ble en gang i tiden behandlet som hellige av eliten i Kina. Med deres tilpasningsvennlig personlighet, er de ofte førstevalg for familier med småbarn, samt de som ikke ønsker å gå så veldig lange turer. Ved første øyekast ser rasen typisk uskyldig og vennlig ut. De er kjent for å være kosete småhunder med sjarmerende personlighet. De går stort sett overens med andre hunder og dyr, men kan ofte bli sjalu.

Mops i voksen alder sover store deler av dagen. Hunden er fin for deg som ønsker en vennlig, liten, sjarmerende hund. Dersom du er på jakt etter en turkamerat eller en hund som ikke lager mye lyd, er kanskje ikke dette den rette rasen for deg. Personlighet og temperament kommer selvsagt an på hvordan hunden oppdras, men stort sett er det ingen stor utfordring å få hunden til å bli lydig og rolig.

Stell

Som hundeeier er man forberedt på at det skal bli stell og utgifter knyttet til dette. Hos mops er det en del andre faktorer som spiller inn sammenliknet med andre raser. På grunn av dens utstående øyne, som vi kommer tilbake til lenger ned i artikkelen, krever dette grundig stell. Det begynner fort å renne fra øynene, så her er det greit å ha våtservietter med i vesken. Deres poter og klør må også huskes å tas godt vare på.

Når rynkene og ørene til mopsen vaskes, kan dette oppleves som ubehagelig for hunden, så her kan den gjerne belønnes med en godbit i etterkant av stellet. Til tross for deres korte pels, røyter disse hundene en god del. Her er det essensielt med regelmessig børsting, og det kan være lurt å smøre inn pelsen med ulike typer olje som for eksempel kokosnøttolje. En mops skal ikke klippes, men pelsen krever grundig stell og regelmessige bad.

Diett

En ideell diett er viktig for å forebygge helseproblemer og for å opprettholde hundens energinivå og livsglede. Dersom du har tid til rådighet, kan du fint lage hundens mat selv. Ved å gjøre dette, vet du nøyaktig hvilke ingredienser hunden får i seg. Noen retter mops er spesielt glad i er kjøtt som kylling, lam og biff. Her kan det lages en kombinasjon med grønnsaker som brokkoli, gulrøtter og blomkål for å holde dietten balansert.

Denne hunderasen er også glad i mat som finnes i en vanlig husholdning som peanøttsmør, bær og vannmelon. Dersom du velger å kjøpe mat fra en dyrebutikk, er det greit å sjekke innholdsfortegnelsen slik at du er klar over hvilke ingredienser du gir mopsen din. De fleste dyrebutikker har fôr tilpasset små hunder, og som oftest kan du få rikelig med veiledning og tips fra de ansatte her. Det viktigste er å tilby hunden et sunt og variert kosthold.

Helse

Gjennomsnittsalderen for en mops er på mellom 12 og 14 år. Likevel er denne hunderasen kjent for sine mange helseproblemer. Ettersom de har en såpass kort snute, er de spesielt utsatt for øyesykdommer og pusteproblemer. Deres rynkete ansikt krever ekstra pleie og rengjøring for å unngå hudsykdommer, irritasjon og betennelser. Det er viktig at eier bringer denne hunden til regelmessig undersøkelser og røntgen, spesielt med tanke på hofteplager. Hjertesykdommer og leddplager kan også forekomme.

De er ikke kjent for å være særlig aktive, så det er spesielt viktig at eier er nøye med diett og kosthold for å unngå overvekt. Anatomien til en mops gjør at den puster anstrengt og snorker når den sover. Deres korte, krøllete hale kan bli irritert, spesielt i fuktige og varme omgivelser. Dersom insekt samles på halen, har ikke mopsen mulighet til å nå halen med snuten sin og får dem ikke bort på egenhånd.

Personlighet

Mops er kjent for å være lojale hunder som sprer mye glede. Ettersom denne rasen typisk blir fort lei dersom en aktivitet blir repetert om og om igjen, kan de være noe utfordrende å trene. De trives ikke i for varmt klima, men viser seg fra sin beste side når de utvikler et godt forhold til sin eier. Mops går fint sammen med barn og er generelt sett en hund som er enkel å ha med å gjøre.

Historie

Mops er en rase som stammer fra Kina, omkring rett før det sjette århundre (Før Kristus). På den tiden var Mops eksklusive for de utvalgte i landet. De utenfor samfunnet kunne bare få tak i denne rasen dersom de var så heldige å få en i gave. På 1500-tallet tok handelsmenn fra Nederland med seg rasen til den vestlige verden. De ble fraktet på store skip, og etter denne hendelsen ble rasen mer og mer kjent.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *