Pekingeser – en trofast og flott familiehund

Pekingeser – en trofast og flott familiehund

Mange ønsker seg hund, og når anskaffelse av hund først er bestemt, starter arbeidet med å velge rase. Her er det mange som bruker lang tid. Skal hunden være stor eller liten i vekst, og hvilken rase passer best til hver enkelt husstand? For de som ønsker en liten hund, er det mye å velge i. En ide er å se litt på sidene til Norsk Miniatyrhundklubb, hvis du vil ha litt inspirasjon.

Pekingeser er en populær hunderase. De er små, og anses som intelligente, med godt gemytt og lette å oppdra. Men de er også sta og krever en del stell av pelsen. Pekingeser er en typisk selskapshund, som trives hjemme sammen med familien. Pekingesere har også en tendens til å leve lenge. For deg som har barn eller har noen i familien som er redd hund, så er pekingeser et godt valg. De er sjelden aggressive eller engstelige.

Modige hunder

Selv om pekingesere er små, er de uredde. Det er modige hunder, som kan se på seg selv som uovervinnelige. Hvis du skal oppdra en pekingeser, må du være rettferdig og konsekvent ovenfor hunden. De er ikke veldig vanskelige å oppdra, men kan noen ganger være sta. Hundene er små, og hannene veier rundt 5 kilo. Tispene kan veie noe mer. Pekingeser er en god familiehund og de er også populære på utstillinger.

Mange mener at pekingesere ligner på løver på grunn av sin langhårede manke. Rasen har sin opprinnelse fra antikkens Kina, men oppnådde sin første store popularitet i Storbritannia. Rasen er veldig gammel, og selv om det ikke ser sånn ut, så er den nærmere beslektet med ulv enn mange andre raser. Pekingesere lever også lenger enn mange andre raser, og det er ikke uvanlig at de blir så mye som 16 år gamle.

Bakgrunn

Historien til pekingeseren strekker seg tilbake til antikken i Kina. Rasens opprinnelse tilhører de eldste vi vet om blant hunderasene vi kjenner i dag. Det sies at rasen ikke har endret seg mye gjennom alle disse årene. I flere århundrer var rasen forbudt for alle, bortsett fra de som bodde i den forbudte by. Dette var et område i Beijing hvor det tidligere keiserlige palasset var. i 1896 ble en ett år gammel hund importert til Storbritannia fra den forbudte by.

Hunden het Ah Cum, og veide drøyt to kilo. Den lignet mer på en tibetansk spaniel enn slik vi kjenner pekingesere i dag. Hunden døde i 1905, etter å ha blitt champion på flere utstillinger året før. Pekingesere, slik vi kjenner dem, fikk sin første standard på slutten av 1800-tallet, og The Pekingese Club ble etablert i 1904. Det er uklart når rasen kom til landet vårt, men Norsk Miniatyrhundklubb så dagens lys i 1973.

Rasen er noe forandret

Pekingesere, slik vi kjenner dem i dag, er noe forandret i forhold til opprinnelsen. De er kortere og har en overdådig pels. Mange vil gjenkjenne deres korte, men brede snuten og de store og skinnende øynene. De har også særegne ører, som er hjerteformet. De har tett pels i to lag, og pelsen trenger en del stell. Men pekingesere er ikke av de hunderaser som trenger mest stell av pelsen, men bør gres og stelles forholdsvis ofte.

Pekingesere knytter seg veldig til eieren sin, og kan noen ganger ses på som en enmannshund. Hvis du får en pekingeser som valp, bør du raskt starte med oppdragelse. Denne bør være konsekvent, slik at du slipper uheldige atferdsproblemer med hunden din. Sjalusi, separasjonsangst og dominans overfor andre mennesker og dyr, er ting du kan oppleve med denne rasen hvis du ikke sørger for at den tilpasser seg fra ung alder. Pekingesere kan også være krevende å få husrene.

God familiehund

Pekingesere er gode familiehunder, selv om mange mener at de ikke er så barnekjære. Men de ses på som kjærlige, selvstendige, følsomme og modige. De er rolige å ha i hjemmet sitt, og er ikke av de rasene som krever mest aktivitet. Men du må regne med noen gode turer hver dag, for pekingesere kan lett bli «rastløse» hvis de ikke får nok turer. Rasen kan også være reserverte mot personer de ikke kjenner.

Velg en seriøs oppdretter

Hvis du skal skaffe deg en pekingeser, er det viktig at du kjøper den fra en seriøs oppdretter. Her kan Norsk Kennelklubb hjelpe til med å fremskaffe noen som er flinke og dyktige i arbeidet sitt. En god oppdretter vil stille deg mange spørsmål, siden de ønsker en best mulig eier til valpene sine. Hvis oppdretteren virker likegyldig og uinteressert til hvordan du egner deg som hundeier, bør du vurdere å unngå å kjøpe hund av dem.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *